Kurv
0
kr 0,00
Soldados da Borracha (dir. Wolney Oliveira, 2019) Kanal:festivaletudoverdade
Gummisoldater som reiser fra Fortaleza mot Amazonas i året 1943 Kilde: Agência Senado
🇧🇷 Soldados da Borracha – De Glemte Soldatene i Amazonas 🌿⚔️
I skyggen av den globale konflikten under Andre verdenskrig, midt i jungelen i Amazonas, utspilte det seg en annen kamp – en kamp for overlevelse og for et løfte som aldri ble oppfylt. Disse krigerne bar ikke våpen, men kniver og spann, og deres slagmark var de dype skogene hvor trærne blødde hvit latex 🌳🌿.
De ble kalt Soldados da Borracha – "Gummisoldatene" 🛢️💔.
⏳ En avtale med nasjonen
De som ble rekruttert som soldados da borracha hadde to valg: reise til Amazonas eller dra til Europa for å kjempe i krigen. Selvfølgelig valgte de Amazonas – men de visste ikke at de gikk inn i en annen krig, en krig mot jungelen, sykdommene og glemselen. 🌿💔
Mellom 1943 og 1945, midt i krigens kaos, inngikk Brasil en avtale med USA gjennom det som ble kjent som Washington-avtalen 🤝🇧🇷🇺🇸. Etter Japans invasjon av Sørøst-Asia, mistet de allierte tilgang til sine viktigste gummikilder, noe som truet forsyningen av dekk, drivstoffslanger og annet krigsmateriell 🚗⚙️.
Brasil, som hadde enorme gummireserver i Amazonas, fikk i oppdrag å bli en nøkkelleverandør. Den brasilianske regjeringen startet en massiv propagandakampanje og rekrutterte 60.000 nordøst-brasilianere under militær disiplin 🎖️🚢. De fikk løfter om høy lønn, statlig støtte og en trygg hjemreise etter krigen.
Til sammenligning ble 20.000 brasilianske soldater sendt til Italia for å kjempe under Andre verdenskrig, og av dem mistet bare 450 livet ⚔️🇧🇷. I motsetning til dette døde over 30.000 soldados da borracha i Amazonas – uten æresbevisninger, uten statlig støtte, og for de fleste av dem, uten noen mulighet til å vende hjem.
Virkeligheten i jungelen var brutal.
🌿 Virkeligheten i jungelen – Et mareritt uten vei ut
❌ Ingen medisinsk hjelp
❌ Malaria, gulfeber og underernæring
❌ Dødelig arbeid uten sikkerhet
❌ Gjeldsslaveri i gummiplantasjene
Arbeiderne bodde i provisoriske skur, omringet av sykdom og død. Mange døde uten noen gang å se sine familier igjen 💔. De som overlevde, ble ofte værende i Amazonas, ute av stand til å betale for reisen hjem 🏠💸.
🔎 Over 30.000 gummisoldater døde i jungelen – flere enn dobbelte av tapstallene til brasilianske soldater i 2. verdenskrig 😢⚰️.
📜 Staten sviktet – Kampen for rettferdighet fortsetter!
Etter krigens slutt ble gummisoldatene glemt av staten 🏛️❌.
Mens eks-soldater som kjempet i Europa fikk pensjoner og æresmedaljer, ble soldados da borracha overlatt til seg selv.
Først i 1989 – mer enn 40 år senere! – fikk de en minimal pensjonsordning 📜💰.
I dag er de få gjenlevende gummisoldatene over 85 år 🧓🏾, og det pågår fortsatt en kamp for å gi dem anerkjennelse.
💰 Nå ligger det et forslag i Kongressen – PL 5.926/2023, som gir dem en årlig ekstra utbetaling (13. pensjon) 📜⚖️.
Dette er en sak jeg personlig følger opp – fordi historien om mine besteforeldre, og mange andre, får nå et nytt kapittel. Selv om de som dro til Italia ble hedret med ære og anerkjennelse, mens de som ofret seg i Amazonas forble usynlige i historien er historie ekte.
🔊 Vi skal fortelle historien videre! 🗣️📢
Jeg ber ALLE som kjenner en gjenlevende Soldado da Borracha eller har en slektning som var en del av denne historien –
👉 Send meg deres historie og et bilde! 📸✍️ til: kultur@sommerboleta.no.
🌍 Verden må få vite sannheten!
🇳🇴 Norge, et land som kjemper for rettferdighet, skal også få høre dette.
⚠️ Krig er ikke noe man tuller med når man lever i den!
💔 Selv en krig uten våpen kan være like brutal – særlig for dem som aldri så sine familier igjen.
📢 Dette er bare begynnelsen – jeg har store planer for denne kategorien! Følg med!
📜 Min Tilknytning til Denne Historien 🌿
En informasjon for de som ikke vet: jeg ble født og bodde på et seringal til jeg var 7 år gammel. Jeg husker fortsatt lukten av sernambi, og jeg har levende minner av seringalistene som veide gummi og bandt den fast i kanoene, dette var rundt 1986 🚣🏾♂️⚖️.
Min mors familie levde i mange år på seringaler, mens min fars familie bodde i byen Cruzeiro do Sul 🌍🏡.
Jeg vil fortsette å fortelle denne historien i kategorien Historien om mitt liv – fordi denne kampen og disse minnene skal registreres for å hedre alle Gumisoldater. 🖋️✨