Alice-klubben: Hvor Vi Står Støtt Mellom To Verdener 

🫎🦋Et Blikk på Kvinners Migrasjon og Fordommer fra Egne Kultur😍🦜

🦜🦋Å migrere er en beslutning full av drømmer, håp og vilje til å forme en ny fremtid. Likevel, for mange brasilianske kvinner som har valgt å forlate hjemlandet, innebærer dette også en uventet byrde: fordommer fra egne samfunn og venner. I Brasil blir vi ofte møtt med et navn som bærer en bestemt undertone – vi blir kalt «Alice». For noen er dette bare en spøk, for andre en sår kommentar, men for oss som har gått på denne reisen, har «Alice» fått en dypere betydning.

Hvem er egentlig «Alice»?

Å bli kalt «Alice» kommer fra en forestilling om at vi lever i en fantasiverden, et slags🦋🫎 «Eventyrland», hvor vi tror alt skal bli bedre et annet sted. For de som fortsatt bor i Brasil, kan migrasjon bli sett på som en enkel utvei, en urealistisk flukt fra utfordringene som de selv må stå i hver dag. «Alice» er den som reiser, drømmer om noe bedre, men som, i deres øyne, lever i en illusjon.

Da jeg bestemte meg for å flytte til Norge, var det en beslutning fylt med håp og et sterkt ønske om å skape en ny fremtid. Men selv før jeg hadde pakket kofferten, møtte jeg fordommer – ikke bare fra fremmede, men også fra de nærmeste, til og med fra min egen mor. Det var som om alle mente jeg var gal, og at jeg sviktet dem ved å ta steget ut i det ukjente. Støtte var det lite av; i stedet fikk jeg en klar følelse av at jeg sto helt alene i valget mitt.

Ensomheten i Å Velge en Ny Vei

Det er vanskelig å beskrive hvordan det føles å stå alene i et valg som er så livsforandrende. Jeg følte meg "dritt alene", omringet av kritiske blikk og stillhet der jeg mest av alt ønsket noen som kunne forstå og støtte. Følelsene mine, spesielt rundt vanskelighetene jeg sto overfor, ble jeg tvunget til å holde tilbake. Skilsmissen min, de utfordrende fødslene – alt ble en taus byrde jeg måtte bære alene. Jeg lærte raskt at hvis jeg sa noe om mine reelle opplevelser, fikk jeg bare en kald dusj av argumenter som minnet meg om at jeg burde angre på at jeg flyttet.

Et Perfekt Liv Eller Ingenting

For mange som ble igjen i mitt hjemland, ble jeg "Alice", hun som lever i en illusjon og bør skamme seg for å ha trodd at livet kunne bli bedre et annet sted. I deres øyne burde jeg fremstille livet som perfekt, ellers ville de bruke det mot meg. Hvis jeg uttrykte et snev av frustrasjon, smerte, eller sorg, ble det sett som et bevis på at jeg hadde gjort feil. Jeg ble gjort til den "dummeste av alle dumme Alice-er" som finnes, en som skulle ha visst bedre enn å forlate det trygge og kjente.

En Forventning om Straff fra Kirken

Det som kanskje var aller verst, var kirken og det religiøse samfunnet jeg tilhørte. Der følte jeg meg ikke bare misforstått, men også dømt. Det var som om de så på mine valg som syndige, og meg som en som trengte å "straffes" for å ha fulgt hjertet og ønsket om et bedre liv. Jeg ble sett på som den som hadde sviktet dem, og i stedet for støtte og medfølelse, ble jeg møtt med en kjølig avvisning som føltes som en dom.

Migrasjonens Ekte Ansikt

Det mange ikke ser, er hvor utfordrende denne reisen kan være. Det handler ikke om å leve i et Eventyrland – det handler om hardt arbeid, tilpasning, og en konstant balansegang mellom den gamle og den nye kulturen. Vi må skape vårt eget nettverk, bygge opp et nytt hjem, og akseptere at vi for alltid vil være delte mellom to steder. I mange tilfeller betyr det også å bære på savnet etter de vi forlot – et savn etter den tryggheten som bare kan komme fra de menneskene som kjenner oss best.

Å Finne Egen Styrke Gjennom Smerte

Det har vært en ensom vei, men denne erfaringen har også gitt meg en dypere forståelse av hva det vil si å være sterk – ikke fordi jeg ville, men fordi jeg måtte. Å være "Alice" er ingen illusjon; det er et symbol på mot, vilje og evnen til å stå opp for seg selv, selv når støtten uteblir.

La oss Redefinere «Alice»

Jeg ønsker å gi «Alice» en ny betydning. I stedet for å se på henne som den naive, drømmende jenta som leter etter en utvei, kan vi se på «Alice» som et symbol på modighet, på nysgjerrighet, og på viljen til å skape noe nytt. «Alice» er ikke den som flykter – hun er den som møter livets utfordringer med åpent sinn og stort hjerte, som bygger broer mellom kulturer og skaper nye veier der det før var avstand.

Til alle «Alice»-ene der ute

Så til alle dere som også har følt at verden ser på dere som "Alice", vit at det er mulig å finne sin egen vei og sin egen styrke. La oss bære navnet med stolthet. La oss være «Alice» i en verden som ofte misforstår hva det betyr å ta steget ut i det ukjente. Vi er ikke fanget i en fantasi; vi er sterke kvinner som bygger våre egne eventyr – ikke i et fremmed land, men i en virkelighet vi selv har valgt å forme. 

🦋🦜Husk: Indre styrke vokser i stillheten av selvrespekt.🫎🦋