Normalisere Kriser: En Refleksjon over Motstandskraft og Samfunnets Tilpasningsevne

09.12.2024

🦋🫎Kunsten å Nyansere: Når Motgang Skaper Styrke🦜🦋

Som mennesker har jeg alltid vært flink til å nyansere. Dette er ikke bare noe jeg føler selv, men noe folk som kjenner meg ofte sier. For meg handler nyansering om å forstå de mange lagene i en situasjon og se verden gjennom et bredere perspektiv. Det er en styrke jeg er stolt av – men den har også blitt formet gjennom motgang.

Når nyanser møter grenser

Selv om jeg trives med å utforske nyanser og perspektiver, har jeg også oppdaget mine egne grenser. Jeg stopper helt opp når noen prøver å fortelle meg hvordan jeg skal føle, eller hvordan jeg burde føle. Følelser er noe dypt personlig, og jeg tror på å gi dem rom til å være autentiske, snarere enn å forme dem etter andres forventninger.

Denne grensen handler ikke om stahet, men om respekt – respekt for min egen prosess og for det som skjer inni meg. Ingen kan fortelle meg hvordan jeg skal navigere mine følelser, fordi det er en del av min reise, min utvikling og min måte å finne balanse på.

Styrke gjennom motgang

Interessant nok kommer ofte min styrke og evne til å nyansere nettopp etter livskriser eller vanskelige perioder. Det er som om motgangen tvinger meg til å se ting fra nye vinkler, til å stille spørsmål ved det jeg trodde jeg visste, og til å lete etter mening der det tilsynelatende ikke er noen.

For eksempel, etter en stor utfordring, kan jeg ofte se tilbake og forstå hvordan opplevelsen ikke bare formet meg, men også lærte meg noe verdifullt om andre mennesker. Det er gjennom denne prosessen at jeg finner nyanser – ved å se både smerten og læringen, både det som var vanskelig og det som var vakkert i øyeblikkene imellom.

En balanse mellom styrke og sårbarhet

Jeg tror at evnen til å nyansere er en balanse mellom styrke og sårbarhet. Det krever styrke å møte motgang, men også sårbarhet for å erkjenne hva vi føler i øyeblikket, uten å prøve å endre det. Kanskje det er derfor jeg er så opptatt av dette i Sommerboleta – en bevegelse som handler om å skape fellesskap gjennom ekte, autentiske forbindelser.

Gjennom Sommerboleta ønsker jeg å inspirere andre til å finne sine egne nyanser, spesielt i møte med utfordringer. Vi trenger ikke å ha alle svarene, men vi kan gi oss selv tillatelse til å føle, reflektere og vokse i vårt eget tempo.

En oppfordring til deg

Har du noen gang følt at noen prøver å definere følelsene dine for deg? Hvordan reagerte du? Min erfaring er at jo mer vi står i vår egen sårbarhet, desto mer kan vi finne styrken til å nyansere. Livet er ikke svart-hvitt, og vi er heller ikke det.

Jeg håper dette innlegget kan inspirere deg til å omfavne dine egne nyanser – uansett hvor på reisen du er. Husk at styrke ikke alltid handler om å ha kontroll, men om å være tro mot deg selv, selv når det stormer.

Del 2.

🦜🦋Krise som En Del av Livet: Perspektiver fra Brasil og Norge🫎🦜

En av fordelene med å være fra Brasil er hvordan vi lever og opplever andres kriser på nært hold. Når naboen sørger, er vi der. Når noen ligger på sykesengen, besøker vi dem. Fra ung alder lærer vi at livet er fullt av utfordringer, og vi aksepterer det som en del av tilværelsen. Livet går videre, uansett.

Her i Norge har jeg lagt merke til at ting ofte fungerer annerledes. Min opplevelse er at kriser ofte blir plassert i "bokser" – sørgegrupper, NAV-grupper, pensjonistgrupper, eller andre kategorier som forsøker å dele oss inn etter situasjoner vi står i. Det kan føles som en form for segregering, hvor man ikke alltid får muligheten til å være en del av det større fellesskapet.

Men for meg har det aldri fungert slik. Jeg har aldri klart å se disse stemplene som definerende for meg. Selv når andre spurte hvor jeg "hører hjemme," ønsket jeg å være der jeg vil – blant mennesker, uten begrensninger. Og jeg tror det er viktig å si dette: Livet innebærer kriser for oss alle, enten vi har opplevd mange av dem allerede, eller kanskje enda ikke har møtt dem ansikt til ansikt.

Krise er universelt – men vi håndterer det forskjellig

For deg som leser dette, som kanskje ikke har opplevd mange kriser ennå, vil jeg si: Livet vil på et eller annet tidspunkt kreve at du møter motgang. Selv de mest forbilledlige familiene i Norge, som den vi ser omtalt i alle medier akkurat i dag – 24. november 2024 – opplever noe som minner oss om at kriser er en del av livet. Det spiller ingen rolle hvor "perfekt" ting ser ut fra utsiden. Livet er uforutsigbart, og ingen er immune mot tap eller utfordringer.

Hvordan vi ser på andres kriser former oss

Poenget her er ikke å skremme, men å oppfordre deg til å reflektere over hvordan du ser på andres kriser. Ser du dem som noe "utenfor deg," noe som skjer med "de andre"? Eller klarer du å møte andres utfordringer med åpenhet og empati?

Når vi distanserer oss fra andres vanskeligheter, kan vi kanskje føle oss tryggere et øyeblikk. Men konsekvensene av å dissosiere kan være store. Vi mister evnen til å reflektere over vårt eget liv, til å forstå våre egne reaksjoner, og til å bygge de dype, meningsfulle forbindelsene som gjør livet rikt.

Å observere – og å se innover

Å observere andres kriser med empati, uten å dømme, gir oss muligheten til å lære. Når vi ser innover, kan vi bruke disse erfaringene til å forstå oss selv bedre. Vi kan utvikle medfølelse, styrke og mot til å møte våre egne utfordringer. For livet er ikke et spørsmål om "hvis" vi vil oppleve kriser, men "når."

Husk Sommerboletas kokong

Husk Sommerboletas kokong. Sommerfuglen vet ikke at hun skal bli en sommerfugl. Kriser går over, og mennesker er ikke sårbare for alltid – det går over. Styrke gir nyanser. Når du har blitt en sommerfugl, hvem tar du med deg på reisen?

For meg vil jeg gjerne ha med meg alle venner som stod ved min side. De som stilte opp som barnepass, fulgte barna til trening, og de som ikke sa et ord, men bare var der for meg og guttene når jeg opplevde kriser. Deres tilstedeværelse betydde alt for meg.

Men dessverre var det også noen som ikke taklet situasjonen – som forsvant og ghostet meg, rett og slett. Det var en smerte jeg ikke forventet midt i sorgen, men det lærte meg også noe viktig. Krise avslører ikke bare vår egen styrke, men også relasjonene rundt oss. Og når vi kommer ut av kokongen, når vi sprer vingene som sommerfugler, er det verdt å spørre: Hvem vil du ha med deg?🦋🦜

Del 3

🦜🦋Normalisering av krise: Respekt for andres kriser🫎🦜

Vi møter alle kriser i løpet av livet – store som små. For noen kan en krise være tapet av en nær person, mens for andre kan det handle om stresset i en travel hverdag. Det som er viktig å huske, er at kriser oppleves subjektivt. Det som føles overveldende for én person, kan virke lite betydelig for en annen, men det gjør ikke opplevelsen mindre ekte eller mindre viktig.

Denne gangen ønsker jeg å fokusere på respekten for andres kriser og hvordan vi kan bli bedre på å støtte hverandre – uansett situasjon.

Er vi rustet for å møte kriser?

Her i Norge skal alle kommuner ha kriseteam som kan trå til ved større hendelser. Dette er en viktig ressurs, men spørsmålet er: Er dette nok? Hva kan du gjøre selv hvis du står midt i en krise? Og hva kan du gjøre for et familiemedlem eller en bekjent som opplever en krise?

Det er her egen kunnskap og forberedelse kommer inn. Ved å vite litt om hva du kan forvente og hvordan du kan hjelpe, kan du være en tryggere støtte neste gang du møter noen i krise. Røde Kors tilbyr gratis kurs i psykososial førstehjelp, som er en fantastisk mulighet til å lære mer om dette. Og om du ikke har mulighet til å melde deg på kurs, er det nyttig lesing tilgjengelig her: Psykososial førstehjelp – Røde Kors.

Respekt starter med forståelse

Når vi møter noen i krise, kan det være fristende å sammenligne deres utfordringer med våre egne eller andres. Dette kan imidlertid gjøre mer skade enn godt. Respekt for andres opplevelser handler om å anerkjenne at vi alle har ulike tålegrenser, erfaringer og ressurser. En mindre krise for deg kan være en stor omveltning for noen andre.

Ved å vise empati og lytte uten å dømme, kan vi bidra til å normalisere det å oppleve kriser, samtidig som vi hjelper hverandre å bygge styrke. Dette krever ikke store handlinger – ofte er det nok å være til stede og vise omsorg.

Personlig erfaring: Søken etter hjelp

Da jeg søkte kurset og bøker for å bearbeide mine egne kriser, var det fordi jeg opplevde små kriser som ofte føltes overveldende. Jeg merket at folk rundt meg gjerne ville "fikse" meg, men ofte førte samtalene til at jeg satt igjen med en følelse av skyld. Selv om jeg forsto at dette ikke var vondt ment, innså jeg at det skyldtes en mangel på erfaring eller kunnskap fra deres side – de visste rett og slett ikke hvordan de skulle håndtere min situasjon. Dette fikk meg til å reflektere over hvor viktig det er å møte mennesker i krise med forståelse og respekt, uansett hvor stor eller liten krisen deres kan virke.

Kurs i psykososial førstehjelp

Røde Kors sitt kurs i psykososial førstehjelp gir enkle, men kraftfulle verktøy for å møte mennesker i krise. Kurset er gratis og tilgjengelig for alle, noe som gjør det til en lavterskelmulighet for å bygge kompetanse. Kurslederne forteller ofte at mange som tar kurset opplever det som "sunn fornuft" – og nettopp dette er kanskje den beste grunnen til å delta. For selv om det ikke er avansert, gir det deg verdifull kunnskap som kan gjøre en stor forskjell.

På kurset lærer du blant annet:

Kjennetegn på kriser: Hvordan identifisere ulike former for kriser og forstå reaksjoner.

De 4 prinsippene for psykososial førstehjelp: Enkle metoder for å hjelpe noen i en akutt situasjon.

Hvordan ta vare på seg selv som hjelper: Viktigheten av å sette grenser og ivareta egen helse for å kunne være en ressurs for andre.

Å ta vare på seg selv som hjelper

Å støtte andre kan være utfordrende, og det er helt normalt å føle seg overveldet. Derfor er det essensielt å ta vare på seg selv. Dette betyr å sette av tid til refleksjon, søke støtte hos andre og vite når man trenger en pause. Husk at å være en god hjelper ikke betyr at du må løse alles problemer – ofte handler det bare om å være til stede.

En invitasjon til fellesskap

Jeg håper dette blogginnlegget inspirerer deg til å vise mer empati og forståelse for mennesker rundt deg. Samtidig vil jeg oppfordre deg til å vurdere kurset fra Røde Kors eller besøke deres nettside for mer informasjon. Kunnskapen du får der, kan være uvurderlig – både i møte med andre og i din egen selvutvikling.

La oss skape et samfunn hvor vi støtter hverandre, uansett om krisene er store eller små. Det starter med respekt, forståelse og viljen til å lære.🫎