💛Et rop for verdighetens ensomme💛

💜I morgen 27.mars, 2025 er det to år siden Tatjana døde.💜
Alene, i en kommunal leilighet. 

🫎To år siden verden mistet en kvinne som ønsket kontakt – men ikke for enhver pris.
En kvinne som søkte noe ekte, men som kanskje aldri helt fant det.💜

Hun søkte noe dypere🦋

Tatjana var ensom, sier venninnen hennes.🫎
De spiste middag sammen av og til, men det var noe i Tatjana som lengtet dypere.
Noe som ikke lot seg mette av tilfeldige ord eller halvhjertede nærvær.

Jeg forstår det. Jeg kjenner igjen det blikket som søker noe mer.🦜
Ikke fordi vi er utakknemlige, ikke fordi vi er vanskelige.
Men fordi vi vet hva vi bærer inni oss – og ikke lenger orker å bli redusert for å få tilhørighet.

Når stillheten er et valg🦋

Noen av oss har valgt ensomheten. Ikke fordi vi ville være alene,🫎
men fordi det kostet for mye å være sammen på feil måte.
Vi eier stillheten, ikke som et nederlag – men som et rom vi har valgt med verdighet.

Å velge seg selv, midt i tomheten, er en form for styrke få snakker om.
Det finnes en form for ensomhet som ikke er svak, men stolt.🫎
Stolt fordi den bærer hele deg, uten å kompromisse med det som er ekte.

Et rop for de usynlige🦋

Dette er et rop.🫎
Et rop for deg som heller vil være alene enn å miste deg selv.
For deg som ikke vil føyes inn i smale rammer bare for å bli tålt.
For deg som vet at kontakt uten dybde, gjør vondt på en måte andre ikke alltid forstår.

Du er ikke svak.
Du er ikke for mye.
Du er ikke feil.

Du har rett til å beskytte det som er ekte i deg.
Rett til relasjoner som rommer både din styrke og din sårbarhet.
Rett til å vente, og til å være tro mot deg selv – selv om det er stille rundt deg.

Når vi finner hverandre🦋

Dette er et rop for Tatjana – og for deg som kjenner deg igjen i henne.
Et rop for de varsomme, de ekte, de følsomme.
De som fortsatt håper, selv når de sier at de ikke gjør det.
De som bærer sin ensomhet med verdighet – fordi det enn så lenge er det mest ekte som finnes.

Du finnes.
Du er ikke alene i å være alene.

Og en dag… vil flere av oss finne hverandre. På ekte.
Når vi har funnet hverandre, vil vi ha så mye å fortelle.
Fordi vi har levd, kjent, ventet – og aldri gitt helt slipp på drømmen:
Drømmen om et fellesskap som er ekte.
Der vi kjenner hverandre. Ser hverandre.
Der vi får være hele – sammen.🩷

❤️Noen venter ikke på hvem som helst – de venter på blikk som ser, og hender som holder uten å klemme for hardt.❤️