Når ble de gamle gamle?

🫎Når ble de gamle gamle?🫎

Jeg vet ikke helt når det skjedde – men plutselig en dag la jeg merke til at de rundt meg var blitt gamle. Ansiktene hadde flere linjer, bevegelsene var litt langsommere, stemmen litt svakere. Og det som slo meg, var ikke bare at de hadde blitt eldre – men at jeg aldri helt hadde sett det komme.

Alderdom er noe vi vet om, men sjelden virkelig forstår før vi står midt i den – enten i oss selv, eller hos noen vi er glade i.

🦋Jeg vokste opp med mine besteforeldre – farfar og farmor – i Brasil. Der er det ganske vanlig at barn bor hos besteforeldre når foreldrene skiller seg, spesielt når det er mye konflikt. Det var slik det ble for meg. Jeg fant tryggheten og kjærligheten hos dem, og det er med takknemlighet jeg ser tilbake på den oppveksten. Mine besteforeldre var mine helter. Jeg fulgte dem hele veien, også da det var tid for å si farvel.

Kanskje det var derfor jeg alltid har hatt en egen tiltrekning mot eldre mennesker. Da jeg var ungdom jobbet jeg på et legesenter, og hver ettermiddag etter jobb gikk jeg hjem til fots, og stoppet gjerne for å prate med de eldre som satt på verandaen eller i hagen sin. Jeg elsket å høre livshistoriene deres. Det var noe ekte, rolig og klokt i ordene deres. Som å få lese en bok skrevet med hjerteblod.🦋

I dag, mange år senere, lever den kjærligheten til eldre videre i meg – og i mine barn. I dag var vi på Bøkekroa i Larvik med en eldre dame som står oss nær. Hun er 98 år. Et levende bevis på visdom, styrke og livsvilje. Vi ble kjent da barna mine var små, og hun har blitt en slags reservebestemor for dem. Vi besøker henne hver fjortende dag, eller oftere. Det føles naturlig. Det er et bånd av respekt og kjærlighet mellom oss.

🩷Selv i en kropp som er blitt skrøpelig, ser vi en ung sjel – full av autonomi, humor og glød. Hun har en nydelig familie som gir henne omsorg og kjærlighet, men også de begynner å kjenne på grensene. Hun søkte for to uker siden om langtidsopphold på en bo- og behandlingsinstitusjon – og fikk avslag. Hun har for mange funksjoner, ble det sagt. Barna hennes, som selv er pensjonister, søkte plass til henne på dagsenter, men fikk beskjed om to måneders ventetid.🦜

🫎Og her sitter jeg med tankene mine. Refleksjonene.🫎

Hvordan har vi kommet hit – til et system der mennesker som har levd nesten et helt århundre blir vurdert etter funksjon, fremfor verdighet? Hvorfor betyr eldre så lite for systemet? Hva skjer med oss som samfunn når det offentlige strammer inn økonomien samtidig som avstanden mellom mennesker øker?

Og kanskje aller viktigst: Hva skjer den dagen det er du og jeg som blir gamle?

Jeg tror det ligger noe vakkert i det å stoppe opp og lytte til de som har gått foran oss. Ikke bare fordi de har levd lenge, men fordi de har elsket, tapt, bygget, feilet og reist seg igjen – og fortsatt har noe å gi. I en verden som jager fremover, trenger vi forbindelser som går dypere. Vi trenger øyeblikk av ekte kontakt – akkurat slik Sommerboleta ønsker å inspirere til.

Neste gang du ser en eldre person – kanskje sittende alene på en benk, i en kafé, eller på en veranda – husk at det finnes et helt liv bak det blikket. Et liv verdt å bli kjent med.

Kanskje du også har hatt en bestemor, en nabo, eller en fremmed som har rørt hjertet ditt med sine historier. Kanskje du selv vil skrive et nytt kapittel om alderdom – med mer varme, mer fellesskap og mer menneskelighet.

Det håper jeg vi kan gjøre sammen. 🦋