Pragmatisme på Norsk: Når Varme Får Et Strøk Med Kaldt Vann

🦜🦋Pragmatisme i Norge: Et Blikk fra Utsiden.🫎🦜

Ordet "pragmatisk" beskriver en praktisk tilnærming til ting – det handler om å fokusere på det som er mest effektivt og gjennomførbart, framfor å bli styrt av ideologier, teorier eller idealer. En pragmatisk person prioriterer konkrete resultater og realistiske løsninger. Her i Norge brukes ordet "pragmatisk" ofte for å beskrive personer, holdninger og løsninger som er jordnære og praktiske. Man sier gjerne at en person er pragmatisk hvis de velger løsninger som fungerer i praksis, selv om de kanskje ikke er ideelle eller teoretisk riktige. I arbeidsliv og politikk er det også vanlig å beskrive beslutninger som pragmatiske når de er tilpasset situasjonen, med mål om å finne fungerende løsninger framfor å følge strenge prinsipper.

Denne pragmatikken er et kjennetegn på nordmenn – og for mange av oss som kommer fra mer følelsesorienterte kulturer, kan den norske tilnærmingen gi interessante refleksjoner.

🫎🦋Praktiske løsninger fremfor emosjonell tilnærming🫎🦋

Mange nordmenn har en tendens til å prioritere praktiske og effektive løsninger over det emosjonelle. Dette kan oppleves som distanse eller kjølighet for de som kommer fra kulturer hvor følelser uttrykkes mer åpent. I Sommerboleta kan jeg ofte løfte fram hvordan denne pragmatismen både kan være en styrke og en begrensning i sosiale sammenhenger. For eksempel kan pragmatikken skape trygghet og struktur, men også gjøre det vanskelig å få kontakt på et dypere emosjonelt nivå.

🦜🫎En vilje til å unngå konflikter🦋🦜

Pragmatisme fører også ofte til et ønske om å unngå konflikt gjennom praktiske kompromisser. Dette kan være positivt og skape et harmonisk samfunn, men det kan også føre til at vanskelige følelser eller temaer blir undertrykt. I Sommerboleta ønsker jeg å reflektere over hvordan denne tilnærmingen påvirker emosjonell åpenhet og relasjonsbygging, fordi vi ofte har et behov for å få uttrykke og bearbeide følelser.

🫎🦋Fellesskap basert på funksjon, ikke følelse🦜🫎

For nordmenn kan fellesskap ofte være mer funksjonsbasert enn følelsesbasert. Dette kan virke fremmed for kulturer som verdsetter emosjonelt fellesskap, hvor man er sammen og støtter hverandre på et dypere plan. I Sommerboleta bruker jeg gjerne denne kontrasten til å vise hvordan pragmatiske verdier kan skape trygghet og tillit, men også til å diskutere hvordan dette kan fremstå som en begrensning på nærhet og samhold.

🦋🦜Omsorg som funksjon og ansvar🫎🦋

Nordmenn har ofte en pragmatisk tilnærming til omsorg, hvor velferdsstaten ivaretar mange aspekter av livet. Dette kan skape en følelse av trygghet, men også gjøre at personlig omsorg og sosial støtte i fellesskapet kan virke mindre nødvendig. I Sommerboleta ønsker jeg å fremheve hvordan sosial støtte fortsatt er viktig, også når formelle strukturer tar mye av ansvaret. Omsorg er ikke bare et ansvar, men noe som skaper bånd og nærhet mellom mennesker.

🦜🫎Når pragmatikk møter følelsesorienterte kulturer🦋🦜

For oss som er følelsesmessig orienterte, og ofte uttrykker varme og åpenhet, kan den norske pragmatikken merkes fra første dag. Vi legger raskt merke til hvordan den pragmatiske holdningen viser seg i hverdagslige situasjoner – på jobb, i måten folk hilser på, eller hvordan omsorg ofte formidles mer som praktisk hjelp enn som dype samtaler. Mange sliter kanskje med å finne ord for det, men det kan føles som en usynlig vegg av rasjonalitet, der emosjonelle forbindelser ofte forblir uuttrykte eller usagte.

For følelsesorienterte mennesker kan mangelen på kontinuerlig emosjonell kontakt skape en følelse av avstand og til og med forvirring. Man kan være viktig for noen én dag, og nesten usynlig neste. Denne kontrasten kan ofte føles personlig, selv om den norske tilnærmingen sjelden har slike intensjoner. Gjennom Sommerboleta håper jeg å gi nordmenn et innblikk i hvordan følelsesmessig orienterte personer kan føle seg oversett i en slik kontekst, og hvordan dette utfordrer opplevelsen av trygghet og tilhørighet.

🫎🦋Hvorfor vi bør stå sammen for å bevare emosjonelle verdier🫎🦋

Jeg vil også oppfordre flere følelsesorienterte kulturer, spesielt oss over 40 med barn, til å stå sammen og videreføre verdier som emosjonell åpenhet, fellesskap og omsorg. Ved å stå sterkere sammen kan vi støtte barna våre i å finne en balanse mellom norsk pragmatisme og den emosjonelle dybden fra våre egne kulturer. Dette kan gi dem en større trygghet i sin identitet og bidra til et varmere samfunn i Norge.

Når vi viser nordmenn verdien av emosjonell tilstedeværelse og fellesskap, kan vi skape et mer inkluderende miljø. Vi kan inspirere det norske samfunnet til å kombinere praktiske løsninger med følelsesmessig støtte og nærhet, og kanskje bidra til en varmere atmosfære i Norge. La oss bygge et nettverk av emosjonell trygghet, støtte og fellesskap – det vil ikke bare styrke oss som individer, men også som samfunn.

❤️Et fellesskap som bro😍

Dette er verdiene vi bygger i Sommerboleta: å bygge broer, skape forståelse og berike fellesskapet med varme og omsorg. Kanskje kan vi alle reflektere litt over hvordan vi kan balansere pragmatikk med ekte nærhet, og hvordan vi kan skape et samfunn der vi ser hverandre – ikke bare i praksis, men også i hjertet.

eg vet at det er en sårende, men viktig refleksjon jeg deler her, og den setter lys på en side ved integrering som ofte kan bli oversett. For mange av oss som kommer fra følelsesorienterte kulturer, kan møtet med norsk pragmatisme oppleves som kaldt, uvennlig, og til og med avvisende – spesielt når vi ikke forstår konteksten eller intensjonene bak. Når vi ikke kjenner igjen denne måten å være på, blir pragmatikken noe mer enn bare en praktisk tilnærming; den kan oppleves som en mur som hindrer tilhørighet og nærhet.

Jeg har hørt historier om mennesker som gråter på vei hjem fra jobb fordi de følte seg ignorert og oversett i møtet med det som for dem ble norsk "sær pragmatisme." For disse menneskene kan det virke som om de prøver alt de kan, men aldri blir sett eller hørt på samme måte som de ville blitt i en mer åpen og uttrykksfull kultur.

🫎🫎Måten folk reagerer på viser sårbarheten i denne opplevelsen:🦋🦋

• Miste tillit: Mange opplever at tilliten til kollegaene og arbeidsmiljøet gradvis forsvinner. Når relasjoner er preget av enveis pragmatikk og ikke gir rom for emosjonell kontakt, kan det skape en følelse av ensomhet. Dette er ikke bare slitsomt, men kan gjøre at man trekker seg unna og gir opp å prøve.

• Miste håpet om tilhørighet: For noen forsvinner håpet om å bli en del av fellesskapet helt. Uten dype samtaler og ekte emosjonell tilstedeværelse kan det føles som om det aldri vil bli plass til dem – at man for alltid vil være en som bare er tilstede, men ikke del av fellesskapet. Dette er en vanskelig følelse, som kan føre til en resignasjon og oppgitthet.

• Passiv aggresjon: Når man opplever denne avstanden, kan det bygge seg opp en følelse av frustrasjon. Passiv aggresjon blir for noen en måte å uttrykke de følelsene som ikke finner en annen vei ut. Denne frustrasjonen er ofte rettet mot det som føles som kulde og avvisning, men den kan også føre til en indre konflikt, der man ender opp med å føle seg skyldig for å reagere.

• Usynliggjøring av seg selv: Mange velger å gjøre seg selv "usynlige" for å unngå å kjenne på avvisningen. Man trekker seg tilbake, holder en lav profil, og forsøker å gjøre minst mulig ut av seg. Dette er en overlevelsesstrategi for å unngå mer følelsesmessig smerte, men kan også føre til en følelse av å miste seg selv litt i prosessen.

• Økt arbeidsmoral for å unngå interaksjon: Noen finner trygghet i arbeidet og holder fokus der for å slippe sosiale interaksjoner med kollegaene. Man jobber hardere og mer målrettet, men med et ønske om å holde seg i bakgrunnen. Selv om dette kan virke som en positiv respons, kan det føre til at man ender opp isolert og overarbeidet, uten de sosiale forbindelsene som kan gjøre arbeidsplassen mer meningsfull.

🦜❤️Integrering er mer enn språk og kultur – det er tilhørighet😍🫎

Disse reaksjonene viser at integrering handler om mye mer enn å lære språket og tilpasse seg den nye kulturen. Det handler om å bli sett og verdsatt som den man er. I møte med pragmatikken er det lett å føle seg alene og utestengt, selv når man prøver sitt beste. Når man ikke har tilgang til emosjonell støtte eller vennlige, nære interaksjoner, kan det norske samfunnet føles utilgjengelig og uoppnåelig.

Men kanskje kan dette også være en invitasjon til det norske samfunnet om å se pragmatikken fra utsiden. Små handlinger av inkludering og oppriktig åpenhet kan bety mye mer enn man kanskje tenker. Et ekte smil, en varm samtale, eller en invitasjon til fellesskap kan åpne døren på gløtt og gi følelsen av å høre til.

❤️Å åpne døren til fellesskapet❤️

For oss handler det ikke nødvendigvis om å endre den norske kulturen, men om å skape rom der både pragmatikk og varme kan eksistere side om side. Dette betyr at man som nordmann kan se sitt eget samfunn med et nytt blikk – forstå at mange som kommer fra andre kulturer, opplever pragmatikken som en vegg som hindrer tilhørighet, og at små handlinger av vennlighet kan være den nøkkelen som åpner opp for ekte fellesskap.

For meg er det drømmen om et samfunn som ikke bare er praktisk og effektivt, men som også har plass til menneskelig nærhet. Å åpne døren, selv bare litt, kan være et første skritt mot et samfunn der vi ikke bare ser hverandre på overflaten, men også skaper bånd som går dypere. La oss jobbe for et samfunn som gir rom til oss alle – hvor pragmatikken kan være fundamentet, men hvor nærhet og omsorg er det som virkelig knytter oss sammen.

Jeg kan garantere at jeg har blitt litt smittet av pragmatismen – jeg elsker å være praktisk! Men når det kommer til følelser, der holder jeg fast. Der slipper jeg ikke taket. Jeg har faktisk en ekte historie om dette, som jeg skal dele i et blogginnlegg senere: Da min sønn var fire år, fikk han anerkjennelse i barnehagen for å være en mester på å sette ord på følelsene sine.

Det er litt av et paradoks, for i norsk kultur er pragmatisme krydret med en god dose formell tilnærming. Den emosjonelle avstanden vi nye landsmenn ofte føler, er kanskje ikke annet enn en praktisk måte å spare energi på – en helt naturlig, og faktisk ganske sjarmerende norsk stil … når du først har knekt koden. Og nå har vi jo knekt den!

Før jeg avslutter dette blogginnlegget, vil jeg rette en stor takk til alle mine etnisk norske venner – jeg takknemlig for å ha dere, og dere er fantastiske mennesker. Gode, snille, omsorgsfulle, og dere har lært meg så mye om dette landet og kulturen her. Men jeg må innrømme én ting: Det kan være litt slitsomt når dere går rett i forsvarsposisjon med uttrykk som "norsk er som sånn," "norsk er kjent for det," eller "skal du jobbe med det? Åå, det kommer til å ta lang tid."

Jeg vil ikke forandre noen av dere som er mine venner– jeg elsker dere akkurat som dere er, pragmatiske og alt. Men la oss bli enige om én ting: Kanskje har dere ikke vært helt bevisste på denne pragmatikken før nå. La oss bruke denne nye innsikten til å bygge bro mellom oss, så vi kan fortsette å lære av hverandre, både med hjerte og med hodet.😍❤️

Har du lyst til å lese mer om pragmatisme? Her er et innlegg Drepe på Neglen: Norsk Pragmatikk i Wonderland.