Å Sørge: En Reise Gjennom Tap, Kjærlighet og Helbredelse

🫎Jeg ønsker at min Sommerboleta nova skal være – Et symbol på trøst og transformasjon🦋

I naturen finnes det få reiser som er så fascinerende som forvandlingen fra larve til sommerfugl. Larven kryper seg gjennom livet, næres av alt den kan, før den forsvinner inn i en kokong og gjennomgår en dyp transformasjon. Til slutt bryter den ut som en sommerfugl – fri, sterk og vakker. Denne prosessen er et bilde på livet selv, og særlig de periodene hvor vi møter utfordringer som føles tunge å bære.🦋

🫎Min Sommerboleta nova er inspirert av denne naturlige reisen. Den representerer ikke bare forvandlingen, men også trøsten vi finner underveis. Når livet byr på tap, sorg eller motgang, føles det ofte som om vi befinner oss i en fase der vi trekker oss tilbake, akkurat som larven. Vi forsvinner litt fra verden, kanskje for å finne en ny styrke i oss selv.🦋

🫎Men det er i disse øyeblikkene av tilbaketrekning at trøsten kan være mest betydningsfull. Trøsten fra andre, men også den indre trøsten vi finner i oss selv. Larven vet ikke at den en dag skal bli en sommerfugl, men den stoler på prosessen. På samme måte må vi mennesker lære å stole på at selv i de mørkeste tider, er det en mulighet for vekst og forvandling.🦋

🫎Sommerboleta nova minner oss om at livet handler om reiser. Ikke alle reiser er synlige eller lineære. Noen ganger går vi gjennom perioder som føles som endeløse larvestadier, men til slutt vil vi bryte ut og finne vår plass i verden på en ny måte. Vi vil oppleve glede, letthet og en ny forståelse av hvem vi er, akkurat som sommerfuglen som svever gjennom luften.🦋

🫎Denne symbolikken handler også om hvordan vi kan være der for andre. Det er ikke alltid vi kan løse problemene for noen, men vi kan være til stede, gi trøst og spørre de riktige spørsmålene. Noen ganger er det enkle spørsmålet: Hvordan har du det, egentlig? en invitasjon til å åpne opp for sårbarhet og dele det som er vanskelig. Det er en påminnelse om at vi ikke er alene i våre kamper.

🫎Jeg opplevde sorg for første gang da jeg var 7 år gammel. Jeg mistet min lillesøster i en drukningsulykke under en folkefest. Jeg kommer helt sikkert til å dele mer om det her på bloggen etter hvert, når vi har blitt litt bedre kjent, for jeg husker alt fra den kvelden. Siden da har jeg mistet tre onkler, alle mine fire besteforeldre, min far, to kusiner, og faren til mine barn (min eksmann). Det vil jeg nok komme tilbake til med en egen artikkel senere. Jeg har også mistet to eldre damer som var tante til min eksmann, grandtanter til barna mine som ble som tanter for meg, en onkel, og farmoren til barna mine. Så ja, jeg har opplevd sorg på nært hold.🦋

🫎Akkurat nå, den 26.09.2024, kl.08.40. ligger min kusine, min sjelevenn fra ungdomstiden, i koma – og har vært der i mer enn 14 dager. Vi venter bare på den brutale beskjeden. Jeg kommer til å skrive mer om hvordan sorg føles for meg etter hvert, men akkurat i dag kjenner jeg at det psykologiske immunforsvaret mitt reagerer på følelsene, og jeg krymper inn i kokongen min igjen. En av mine forsvarsmekanismer er å tenke på at alt er en prosess. For eksempel: forkjølelser, betennelser, kreftbehandling – alt er prosesser. Det samme gjelder det praktiske som å lære å gå, lære å sykle, kjøre bil – og å sørge.🦋 

🫎Sorg er en dypt personlig prosess, men den er også universell. Det betyr at selv om ingen to mennesker opplever sorg på nøyaktig samme måte, er følelsen av tap noe vi alle kan relatere oss til. Det kan være utfordrende å finne ord for det, men ofte kan bare det å dele erfaringen med noen være en lettelse – å vite at man ikke er alene. Samtidig, i et samfunn der vi ofte presses til å "komme videre" eller "komme over det", kan det føles som en isolerende opplevelse.🦋

🫎For meg har sorg vært som en bølge – noen dager rolig, andre dager overveldende. Det er som om tapet endrer form, men aldri helt forsvinner. Jeg tror også på å akseptere sorgens tilstedeværelse i livet vårt. Den minner oss på hvor viktig relasjoner er, og hvor dypt vi kan knytte oss til andre mennesker. Kanskje er det også slik at sorgen hjelper oss å forstå oss selv bedre – den tvinger oss til å reflektere over hva vi har mistet, men også over hva som er viktigst for oss nå.🦋

🫎Når noen deler sin sorg med oss, er det ofte ikke svar de leter etter, men en tilstedeværelse – noen som er villige til å lytte uten å dømme eller tilby raske løsninger. Å møte sorgen, både i oss selv og i andre, kan være en av de mest krevende, men også vakreste delene av det å være menneske.🦋

🫎Forskjellen mellom å oppleve sorg i Brasil og i Norge er stor for meg. I Brasil følte jeg meg aldri alene i sorgen. Familien, venner og fellesskapet var der på en naturlig måte, som en del av det sosiale systemet, noe som ga en følelse av støtte. Her i Norge er det annerledes – det er som om sorgen blir en ensom prosess. Jeg føler meg ofte alene. De som ikke har opplevd sorg selv, forstår ikke hvordan det egentlig føles. Og de som har opplevd det, virker å ha et sterkt behov for å fikse på følelsene mine, som om sorgen må behandles eller forsvinne raskt.🦋

🫎Dette har gjort at jeg har holdt mye av følelsene mine for meg selv. Jeg vil ikke at andre skal prøve å "fikse" meg eller fortelle meg hvordan jeg burde sørge. Jeg trenger å gå gjennom denne prosessen alene, på min egen måte, akkurat som jeg har gjort flere ganger før. For meg er det viktig å eie min egen sorg, å leve den ut i mitt eget tempo, uten press fra omgivelsene.🦋

🫎Selv om jeg hoppet av sykepleierstudiene, har min interesse for psykologi og filosofi alltid vært sterk. Jeg har funnet stor glede i å prate med eldre mennesker, og gjennom disse samtalene har jeg lært uvurderlige livsvisdommer. Spesielt når det gjelder mitt eget immunforsvar og min egen forsvarsmekanisme, har jeg oppdaget at det som oftest fungerer å lytte til kroppen og vente på at roen sakte sniker seg tilbake.🦋 

🫎Neste gang du møter noen som sørger, prøv å spørre dem: "Hvordan har du det? Hvordan har tapet påvirket livet ditt?" Og viktigst av alt – lytt, bare lytt. Vær til stede uten å prøve å fikse noe eller komme med raske løsninger. Prøv å være genuin i din interesse og omsorg. Sorg er en prosess som tar tid, og selv om det kan føles uendelig når man står midt i det, går det over – sakte men sikkert. Jeg vet det. 🦋 

(Og nå kl.18.56.00 norsk tid fikk jeg den brutal beskjed min kusine Dila er ikke mellom oss lenge).