Refleksjoner etter deltakelse i podkasten Kongen på haugen.

En samtale om kulturforskjeller, tillit og fellesskap.

Nylig hadde jeg gleden av å delta i podkasten Kongen på haugen, og det var en dypt meningsfull opplevelse. Samtalen fløt naturlig, spørsmålene var gjennomtenkte, og vi reflekterte sammen over temaer som ligger mitt hjerte nært. Vi snakket om Sommerboleta, hva det representerer, og hvorfor det er så viktig for meg. Men det som gjorde denne samtalen særlig berikende, var refleksjonene rundt kulturforskjeller og hvordan de preger våre interaksjoner og forståelser av hverandre.

Kulturforskjeller som brobygging

Kulturforskjeller er en uunngåelig del av et mangfoldig samfunn, enten man er født og oppvokst i Norge eller har flyttet hit fra et annet land. De manifesterer seg både eksplisitt og subtilt – i sosiale koder, kommunikasjonsstiler, og forventninger knyttet til deltakelse i fellesskapet. Å kunne snakke åpent og ærlig om hvordan vi opplever disse forskjellene, uten frykt for misforståelser eller sosiale sanksjoner, er avgjørende for å skape en inkluderende dialog. Det er gjennom slike samtaler at vi bygger interkulturell kompetanse, en ferdighet som er essensiell i et samfunn i stadig endring.

Historier som vekker refleksjon

En av historiene som ble delt i podkasten, var fra Finn Stokke. Han fortalte om en gang han leverte et av barna sine i bursdag hos en eritreisk familie, og hvordan opplevelsen skilte seg fra det han var vant til. Dette illustrerer hvordan møter med ukjente tradisjoner kan være både utfordrende og berikende. Slike opplevelser gir rom for refleksjon over egen kulturell selvforståelse og inviterer til en dypere bevissthet om hvordan vi tolker verden rundt oss. Når vi gir oss selv tid til å reflektere over slike møter, skaper vi en større aksept for variasjon og nyanser i det sosiale landskapet.

🦜Kulturforskjeller kan være både utfordrende og berikende. Når vi gir oss selv tid til å reflektere over våre møter med det ukjente, åpner vi døren for dypere forståelse og ekte inkludering.🫎

Jeg delte også en erfaring fra den multikulturelle festen vi arrangerte på Kjørebekkhøgda. Vi hadde invitert både foreldre og barn, men erfarte at ingen av foreldrene dukket opp, selv om arrangementet var annonsert i en Facebook-gruppe med 90 medlemmer. Derimot kom det mange barn. Dette fikk meg til å reflektere over betydningen av kulturelle forskjeller i forståelsen av forventninger og deltakelse i fellesskap. Hvordan kan vi skape en felles plattform for forståelse som fremmer sosial trygghet og inkludering? Hvordan kan vi legge til rette for at både norske og utenlandske foreldre føler seg komfortable nok til å delta aktivt? Er det mulig å utvikle en felles diskurs rundt disse spørsmålene, slik at vi sammen kan skape mer inkluderende fellesskap?

Tillit som fundament for fellesskap

Til syvende og sist handler dette om åpenhet, empati og viljen til å forstå hverandre. Hvordan føles det å være ny i Norge? Hvordan oppleves det for nordmenn å forholde seg til nye kulturelle uttrykk? Kan vi finne et språk for disse erfaringene, slik at vi kan bygge broer mellom våre ulike perspektiver?

Tillitsbygging er en gradvis prosess, forankret i gjensidig respekt og autentisk kommunikasjon. Ved å erkjenne forskjeller og samtidig utforske fellestrekkene som binder oss sammen, kan vi utvikle en form for interkulturell tillit – en tillit som gir rom for mangfold og beriker oss som samfunn. Kanskje, litt etter litt, kan vi komme hverandre nærmere og skape et fellesskap der alle føler seg sett, hørt og verdsatt. Episodien bli snart klar. Lytt til episoden på Spotify 🎧😂

🦋Tillitsbygging er en gradvis prosess, forankret i gjensidig respekt og autentisk kommunikasjon. Ved å erkjenne forskjeller og samtidig utforske fellestrekkene som binder oss sammen, kan vi skape et fellesskap der alle føler seg sett, hørt og verdsatt.🫎