Kurv
0
kr 0,00
Mellom Følelser og Begreper: 20 År med Kulturmøter i Norge
14.10.2024
Når ordene møter følelsene, bygges broer av forståelse. Gjennom både tanke og hjerte kan vi skape en helhet.
🦋🦜I Brasil finnes en følelse til alt, i Norge et begrep til alt.🦋🫎
💕Til dere som kommer fra ulike kulturer, og til dere som jobber i helse, sosial- og oppvekstsektoren – dette innlegget er for dere. I løpet av mine 20 år i Norge har jeg ofte reflektert over hvordan vi fra forskjellige kulturer forholder oss til følelser og språk. Vi som kommer fra flerkulturelle bakgrunner, møter ofte det som jeg liker å kalle "elefanten i rommet" – den usynlige barrieren som kan oppstå når følelser ikke blir anerkjent eller uttrykt fritt. Dette er spesielt merkbart når vi møter de formelle strukturene i helsevesenet, skolen, og de sosiale tjenestene.❤️
💕Mitt mål med dette innlegget er å skape mer åpenhet rundt hvordan vi som flerkulturelle kan få lov til å føle, og hvordan denne følelsesåpenheten kan være en ressurs – ikke bare for oss, men også for det norske samfunnet. Ved å gi navn til disse "elefantene," håper jeg at vi kan bygge broer mellom kulturer og inspirere til mer emosjonell frihet. Kanskje vi til og med kan smitte noe av vår følelsesmessige åpenhet over på det norske samfunnet, slik at det kan oppstå en rikere, dypere forståelse mellom oss alle.❤️
💕Når jeg ser tilbake på mine år i Brasil, føles det som om vi levde gjennom følelsene våre. Alt hadde en emosjonell ladning, fra hverdagslige samtaler til store begivenheter. Det var som om enhver hendelse, stor eller liten, bar med seg en dypere mening, og den meningen ble alltid uttrykt gjennom følelser. Vi er mennesker som gråter sammen, ler sammen, og føler med hverandre på en måte som skaper sterke bånd. Det finnes alltid en følelse knyttet til det vi opplever, og vi er ikke redde for å vise det.💕🫎
💕I Norge, derimot, har jeg lært at det finnes et begrep til alt. Nordmenn elsker struktur og definisjoner, oppskrifter og det virker som om enhver erfaring, hver situasjon, har sitt eget navn, sitt eget ord. Det er noe vakkert med det også – evnen til å sette ord på ting, og å kunne forklare hva man går gjennom uten nødvendigvis å uttrykke følelsene knyttet til det. Mens brasilianere kanskje ville kalle en spesiell stemning for "saudade" – den dypt følelsesladde lengselen som bare finnes på portugisisk – ville nordmenn kanskje gi deg et mer nøyaktig ord, et begrep som forklarer, men uten nødvendigvis å bære følelsen med seg.❤️
Dette er ikke en kritikk av noen av kulturene, men heller en observasjon av hvor forskjellig vi kan forholde oss til verden rundt oss. Brasilianere omfavner følelsen, lar den flyte fritt gjennom alt vi gjør, mens nordmenn finner trygghet i å kunne beskrive verden gjennom ord. Det er som om brasilianere føler før de tenker, mens nordmenn tenker før de føler.❤️
💕Men hvor går grensen mellom det å føle og det å forstå? Må man alltid sette ord på noe for at det skal eksistere? Eller kan følelsen alene være nok? I Brasil, der følelser er drivkraften bak så mye, er ord noen ganger overflødige. I Norge, der ordene og begrepene gir mening og struktur, kan følelsene noen ganger føles som en uforutsigbar gjest.❤️
💕Jeg tror det er rom for begge tilnærmingene i livet. Kanskje vi, som lever mellom to kulturer, kan lære å balansere det beste fra begge verdener: å føle dypt og å sette ord på det som trenger å forstås. I denne dualiteten kan vi skape en verden hvor både følelser og begreper får plass til å skinne.❤️
💕Før man som brasilianer har knekt koden for hvordan begreper brukes i det norske samfunnet, kan det å uttrykke følelser ofte bli oppfattet på helt andre måter enn det var ment. Alle følelsene vi brasilianske viser, fra glede til frustrasjon, kan lett bli tolket som svakhet, emosjonell ubalanse, eller mangel på evne til selvregulering. Det er som om følelsesuttrykk i seg selv virker "for mye" i en kultur hvor det er mer vanlig å holde tilbake. Det farligste av alt er når følelsene våre blir misforstått som manipulasjon, eller at vi bruker hersketeknikker. Dette er en stor utfordring for oss som er vant til å leve gjennom følelser, og det krever mye tilpasning for å unngå å bli sett på som overveldende eller upassende i det norske samfunn.❤️
💕Inkludert i min reise i Norge har vært å lære å sette en brasiliansk smak på det meste her hjemme. Jeg har også lært å balansere denne smaken uten å provosere mine norske venner, som ofte sier: "Her i Norge gjør vi som dette," eller "Her i Norge oppdrar vi barn sånn," og "Her i Norge bruker vi..." Listen over slike uttalelser er lang, og kan ofte virke som fordomsfulle påstander. Men gjennom årene har jeg lært å respektere deres synspunkter uten å la meg selv bli "oppdratt" av dem. Jeg har alltid funnet en måte å hevde mine egne poenger, også når det gjelder møter med systemet.❤️
💕Jeg har en norsk venninner, og vi lærer mye av hverandre. En av de jobber også med kultur, men hun er norsk. Tidligere pleide jeg å ringe henne før viktige møter og be henne gi meg de riktige fagbegrepene for å kunne løse mine store og små utfordringer. Jeg fant ut at jeg kunne håndtere det meste ved å tilpasse meg, men samtidig henge opplevelser og erfaringer på min egen måte, flere ganger. Det som virkelig reddet meg, og gjorde at jeg følte jeg mestret livet her i Norge, var å lære mange begreper. For i Norge kommer du ingen vei hvis du ikke kan spytte ut det rette begrepet, på det rette tidspunktet.❤️
💕Jeg håper jeg klarer å formidle den kulturelle forskjellen i det emosjonelle aspektet, og at dere finner mening i det jeg deler. Jeg ønsker å inspirere til økt bevissthet i møte med forskjellige kulturer. Bevisste handlinger skaper endring. Husk det – nå er du bevisst, er du med? Sammen kan vi bygge broer mellom følelser og begreper, og gjøre det enklere for alle å føle seg sett og 💕❤️